| name | clear-language-norwegian |
| description | Write Norwegian text using correct spelling, grammar, and plain language (klarspråk) for both bokmål and nynorsk. Covers Språkrådet's official guidelines, kansellisten, prepositions, Norwegian alternatives to English loanwords, formal letter format, gender-balanced language, sensitive words, and language requirements in digital services. Complements the clear-language skill with Norwegian-specific guidance. |
| license | MIT |
| compatibility | opencode |
| metadata | {"authority":"Språkrådet (Norwegian Language Council) — sprakradet.no","standards":["Språkloven","klarspråk","ISO 24495-1:2023"],"applies-to":"bokmål, nynorsk, formal letters, web text, reports, job ads, digital services","audience":"anyone writing in Norwegian for public, professional, or digital contexts"} |
Hva denne skillen gjør
Bruk Språkrådets offisielle klarspråkprinsipper på norsk tekst. Skillen er et tillegg til
clear-language-skillen — den legger til norskspesifikke regler på toppen av universelle
klartekstprinsipper. Bruk begge når du skriver norsk.
Standard er bokmål. Skriv nynorsk bare når det er eksplisitt bedt om. Se seksjon 8 for
nynorskregler.
Målet: leseren forstår teksten ved første gjennomlesning, og språket er korrekt, moderne og fritt
for unødvendig byråkratisk eller engelskpåvirket stil.
1. Klarspråk — det norske rammeverket
Klarspråk er statens offisielle klartekststandard, forankret i Språkloven. Offentlige virksomheter
har en lovpålagt plikt til å bruke klart og korrekt norsk.
Fem spørsmål å besvare før du skriver:
- Hvem skriver du for?
- Hvorfor skriver du?
- Hva skal mottakeren gjøre?
- Hva er viktigst for mottakeren?
- Hva kan du fjerne?
2. Setningsstruktur
Bruk aktiv form
Aktive setninger er kortere og tydeligere. Navngi hvem som gjør hva.
| Unngå (passiv) | Skriv heller (aktiv) |
|---|
| Søknad kan ikke sendes elektronisk. | Du kan ikke sende søknaden elektronisk. |
| Dette vedtaket kan påklages. | Du kan klage på dette vedtaket. |
| Det ble foretatt forkynning av tiltalen. | Tiltalen ble forkynt. |
| Det vises til … | Jeg/vi viser til … |
| Fra bestemmelsen gjengis følgende: | Fra bestemmelsen gjengir vi følgende: |
Unngå substantivsjuke
Erstatt tunge substantivfraser med konkrete verb.
| Unngå | Skriv heller |
|---|
| Saken ble gjort til gjenstand for drøfting. | Saken ble drøftet. |
| Det er foretatt en standardheving. | Standarden er hevet. |
| Det bør skje en innskjerping av dagens dispensasjonspraksis. | Dagens dispensasjonspraksis bør innskjerpes. |
| foreta en vurdering | vurdere |
| gjøre rede for | forklare |
| ta en beslutning | beslutte |
Del opp lange setninger
Én idé per setning. Unngå lange innskudd og rekker av leddsetninger.
Unngå: Da loven ble innført, var kun halvparten av befolkningen positiv, men to år etter slutter
78 prosent opp om loven, viser undersøkelser.
Bedre: Da loven ble innført, var bare halvparten av befolkningen positiv. To år etter stiller
78 prosent seg bak loven. Det viser nye undersøkelser.
3. Kansellisten — byråkratiske ord som bør erstattes
Kansellisten er Språkrådets offisielle liste over stive, gammeldagse ord som er vanlige i offentlig
forvaltning. De skaper unødvendig avstand mellom avsender og mottaker.
Høyprioriterte erstatninger
| Unngå | Skriv heller |
|---|
| angående | om |
| anses som | regnes som |
| anvendelse / komme til anvendelse | bruk / kunne brukes, gjelde |
| avgi | gi (fra seg) |
| befatning | tilknytning, medansvar |
| befordre / befordring | transportere / transport |
| begjære | be om, kreve |
| beliggende | som ligger, som holder til |
| besiktige / besiktigelse | undersøke / undersøkelse, ettersyn |
| besitte / besittelse | ha, sitte inne med / eie |
| bevirke | føre til, forårsake |
| erlegge / erleggelse | betale / betaling |
| erverve / erverv | kjøpe, skaffe seg / kjøp, anskaffelse |
| finne å | kunne, finne grunnlag for |
| foreligge / foreliggende | finnes, være / denne, den aktuelle |
| forestå | stå for, lede, sørge for |
| forevise | vise (frem) |
| forføye over | råde over, disponere over |
| formentlig | antakelig, trolig |
| fremgå | stå (om tekst), være |
| fremholde | påpeke, fremheve |
| for så vidt gjelder | når det gjelder, for |
| gjøre gjeldende | vise til, hevde, påstå |
| gjenstand (gjøre til gjenstand for) | drøfte, behandle |
| henstille til | be om, oppfordre til |
| herunder | blant annet, i den forbindelse |
| imøtese | se frem til, vente på |
| medføre | innebære, føre til |
| meddele | gi |
| nærværende / ovennevnte | denne/dette / den/det nevnte |
| oppebære | motta, få, ha |
| oversendes | sendes |
| påberope seg | vise til, unnskylde seg med |
| påkrevd/påkrevet | nødvendig |
| påregne | regne med, vente seg |
| tilflyte | komme til, bli til del |
| tilkjenne | tildele (ved dom) |
| tilstille | sende til |
| undertegnede | jeg |
| unnlate å | ikke + verb («han har ikke betalt skatt») |
| utgjøre | være |
| vedrøre / vedrørende | angå / om |
| vitterlig | kjent, åpenlys |
| yte | gi, bidra med, betale |
Vanlige fyllefraser som kan kuttes
| Unngå | Skriv heller |
|---|
| på det nåværende tidspunkt | nå |
| i inneværende år | i år |
| dette medfører ikke riktighet | dette er feil / dette stemmer ikke |
| som følge av at | fordi, siden |
| i det vesentlige | hovedsakelig, stort sett |
| i egenskap av | som |
4. Preposisjoner og uttrykk — vanlige feil
«Innen» (tidsfrister)
Ordet er tvetydig: det kan bety «i løpet av» eller «før». Unngå tvetydighet:
- Tvetydig: Søknaden må leveres innen 1. november.
- Klart: Søknadsfristen er 1. november. (eller: Søknadsfristen er 31. oktober.)
«I forhold til»
Bruk bare ved reell sammenligning. Overbrukes som vag kobling.
- Unngå: Dette er viktig i forhold til arbeidet vårt.
- Bedre: Dette er viktig for arbeidet vårt.
«Knyttet opp mot»
Vagt. Erstatt med en presis preposisjon eller omskriving.
- Unngå: Utfordringene er knyttet opp mot ressursmangel.
- Bedre: Utfordringene skyldes ressursmangel.
5. Norske alternativer til engelske lånord
Norsk har en sterk tradisjon for å lage hjemlige alternativer til tekniske termer. Foretrekk norske
ord — særlig i offentlig kommunikasjon og formell tekst.
Teknologi og digitale tjenester
| Anglisisme | Norsk alternativ |
|---|
| AI / artificial intelligence | KI / kunstig intelligens |
| machine learning | maskinlæring |
| chatbot | samtalerobot |
| software / hardware | programvare / maskinvare |
| cloud | nettsky |
| user interface | brukergrensesnitt |
| feedback | tilbakemelding |
| deadline | frist |
| link | lenke |
| login | innlogging, pålogging |
| download / upload | laste ned / laste opp |
| backup | sikkerhetskopi |
| plugin | programtillegg, utvidelse |
| focus / ha fokus på | legge vekt på, prioritere |
Arbeidslivet og administrasjon
| Anglisisme | Norsk alternativ |
|---|
| workshop | seminar, arbeidsverksted |
| stakeholder | interessent |
| benchmark | referansepunkt, målestokk |
| follow-up | oppfølging |
| briefing | orientering, informasjonsmøte |
| agenda | dagsorden, saksliste |
| leverage (verb) | bruke, utnytte |
| implement | innføre, sette i gang, gjennomføre |
| facilitate | legge til rette for, hjelpe |
6. Formelt brev (offisielt brev)
Norske offentlige brev følger en standardstruktur. Bruk «du»-form med mindre situasjonen krever
svært formell stil.
Struktur
- Overskrift/emne — informativ og konkret; mottakeren må forstå formålet med det samme
- Sammendrag/innledning — konklusjon eller hovedpoeng først (omvendt pyramide)
- Avsnitt — logiske seksjoner med klare overskrifter; ett poeng per avsnitt
- Tilleggsinformasjon — rettigheter, klageadgang, lovhenvisninger — til slutt
- Kontaktinformasjon — hvor mottakeren kan få hjelp
Viktige regler
- Skriv konklusjonen først: «Søknaden din er innvilget.» — før begrunnelsen.
- Tiltale leseren direkte: «Du kan klage på dette vedtaket» — ikke «Vedtaket kan påklages».
- Bruk «du» og «vi» — ikke «søker», «klager», «undertegnede», «den det gjelder».
- Klageadgang og lovparagrafer hører hjemme til slutt, ikke i innledningen.
- Bruk fet skrift til overskrifter — ikke understrek eller STORE BOKSTAVER.
Emnefeltet
Emnet må fortelle hva brevet handler om — ikke bare merke det.
- Dårlig: Vedrørende sak 2024/123
- Bra: Svar på søknaden din om støtte til kurs
7. Kjønnsbalansert og inkluderende språk
Språkrådet anbefaler å unngå unødvendig kjønnsmarkering i formell og offentlig tekst.
Unngå kjønnede stillingstitler
| Unngå | Skriv heller |
|---|
| formann | leder, møteleder |
| styreformann | styreleder |
| studine / studentinne | student |
Unngå generisk hankjønn
Ikke bruk hankjønnspronomen som standard når du omtaler en person i en rolle.
- Flertall: «De som søker, må dokumentere …»
- Du-form: «Hvis du søker, må du dokumentere …»
- Begge: «søkeren (han eller hun)» — bare hvis strengt nødvendig
- «Man» kan brukes sparsomt i upersonlig, formell stil
Grammatisk kjønn i bokmål
Bokmål har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Hankjønnsformer dekker felleskjønn, men
hunkjønnsformer er korrekte og anbefales for tradisjonelt hunkjønnsord (ei jente / jenta).
Konsistens innad i teksten er viktigere enn hvilket alternativ du velger.
8. Sensitive ord og inkluderende språk
Unngå utdaterte eller stigmatiserende termer. Foretrekk personfokusert eller nøytralt språk.
Funksjonsevne og helse
| Unngå | Skriv heller |
|---|
| invalid, vanfør | person med nedsatt funksjonsevne |
| psykisk syk (som merkelapp) | person med psykisk lidelse |
| handikappet | funksjonsnedsatt |
| mongoloid | person med Downs syndrom |
| rusmisbruker | person med ruslidelse, rusavhengig |
Etnisitet, opprinnelse og identitet
| Unngå | Skriv heller |
|---|
| utlending (negativt ladet) | person fra [land], innvandrer |
| neger | (aldri bruk) — «svart person» eller navn/opprinnelse |
| sigøyner | romani, romfolk |
Alder
- Unngå: «gamling», «gammel dame»
- Foretrekk: «eldre person», «eldre innbygger»
9. Nynorsk — bruk bare når det er bedt om
Skriv nynorsk bare når det er eksplisitt bedt om. Nynorsk har en mer muntlig, verbal og aktiv stil
enn bokmål. Oversett ikke bokmål ord for ord til nynorsk.
Aktiv form (nynorsk)
Nynorsk foretrekker aktivkonstruksjoner sterkt. Passiv bør unngås der det er mulig.
- Unngå: Det blir gjort ei vurdering. / Det er gjennomført ei drøfting av saka.
- Bedre: Vi vurderer saka. / Vi har drøfta saka.
«Bli»-passiv er grammatisk korrekt, men svekker teksten ved overbruk. «-ast»-formen
(«Søknader sendast til kommunen») er akseptabel, men direkte tiltale er ofte klarere.
Konsekvent nynorsk
Nynorsk har mange valgfrie varianter. Velg én variant og bruk den konsekvent gjennom hele teksten.
- Infinitivsending: «-a» (koma, skriva) ELLER «-e» (kome, skrive) — ikke bland
- Bestemt flertall: «-ane» (hestane) er den typiske nynorskformen
Ord på -heit
Nynorsk unngår tradisjonelt «-heit»-endelser. Foretrekk: «klårleik» (ikke «klårheit»),
«tryggleik» (ikke «tryggleheit»). Noen «-heit»-former er nå aksepterte — sjekk Nynorskordboka.
Genitiv
S-genitiv brukes mindre på nynorsk. Alternativer: «leiaren sin rapport» eller «rapporten til leiaren».
10. Språk i digitale tjenester
Staten krever at offentlige digitale tjenester finnes på både bokmål og nynorsk.
Krav til offentlige digitale tjenester
- Alle offentlige digitale tjenester skal tilbys på bokmål og nynorsk
- Feilmeldinger, hjelpetekster og etiketter skal følge klarspråkreglene
- Unngå fagsjargong uten forklaring i brukervendte tekster
Språk i digitale grensesnitt
| Element | Regel |
|---|
| Knapper | Bruk imperativ: «Send inn», «Logg inn», «Avbryt» |
| Feilmeldinger | Hva skjedde, og hva skal brukeren gjøre? |
| Hjelpetekster | Korte, konkrete, i du-form |
| Overskrifter | Beskrivende — ikke bare merkelapper |
| Instruksjoner | Bruk imperativ, ikke passiv: «Last ned» — ikke «Dokumentet lastes ned» |
KI og språkteknologi
Ved utvikling eller innkjøp av KI-baserte språkverktøy for offentlig sektor:
- Både bokmål og nynorsk skal støttes
- Bruk norske termer: KI (kunstig intelligens), maskinlæring, språkmodell, samtalerobot
- KI-generert tekst beregnet på publikum må gjennomgå klarspråkkontroll før publisering
11. Revisjonsjekkliste
Gå gjennom disse punktene før du ferdigstiller norsk tekst:
Ressurser (kun til referanse — ikke slå opp under skriving)
- Bokmålsordboka og Nynorskordboka er de normative kildene for rettskriving (ordbokene.no)
- Kansellisten: sprakradet.no/godt-og-korrekt-sprak/praktisk-sprakbruk/kansellisten/
- Generelle skriveråd: sprakradet.no/klarsprak/om-skriving/
- Nynorskhjelp: sprakradet.no/godt-og-korrekt-sprak/praktisk-sprakbruk/nynorskhjelp/
- Språkteknologi og KI: sprakradet.no/sprakteknologi/
